“Peter N. Myhre trekker seg”
Denne overskriften pryder en notis i Aftenpostens papirutgave 25. februar 2009. Jeg undrer meg over budskapet som bringes i notisen; en politiker trekker seg fra et politisk verv, for å drive valgkamp!
Teksten lyder som helhet: “Peter N Myhre (FrP) trekker seg som miljø- og samferdselsbyråd i Oslo. Myhre står på 3. plass på Frps liste til høsten stortingsvalg. Han går av som byråd fiordi han vil bruke all sin tid på valgkampen. - Nå er jo valgkampen allerede i gang. Per-Kristian Foss har begynt å sammenligne Siv Jensen med Adolf Hitler, og det tyder på at det vil bli århundrets skitneste valgkamp. Da er det på tide at jeg deltar, sier Myhre. Jøran Kallmyr (Frp) overtar byrådsjobben etter Myhre”.En nettutgave av saken finnes her
Jeg trodde politikere nettopp var politikere for å kunne påvirke hverdagen til “folk flest”. Prioriteringene til Myhre tyder jo på noe annet, han vil slutte i en innflytelsesrik og viktig jobb, for å sikre egen karriere på stortinget. Han vil sikre flest mulig stemmer til Frp i høstens valg, heller enn å yte innflytelse NÅ. Tyder ikke dette på at det viktigste for Myhre ikke er folk flest, men egen vinning? Bør man ikke gjøre sin politikerplikt, i en posisjon han for fire år siden sikkert kjempet seg til, før man tar fatt på nye opppgaver? Bør man ikke prioritere gjennomføring av valgløfter for de som stemte ved kommunevalget heller enn å konsentrere seg om å lage nye løfter for å friste ved høstens stortingsvalg?
Jeg bare undrer…
9 Responses to ““Peter N. Myhre trekker seg””
Hva har Peter N Myhre og Emmanuel Levinas felles ?
Jeg er en amatør som tror begge sier det er et moralsk ekthet forhold i nærheten mellom det en gjør ( å bli sett ) til det å være ( å se ).
Myhre er klok og holder seg til en mer abstrakt valgkamp og har satt seg uttenfor praktisk politikk . Å bli sett.
Hva valgflesk er har Myhre peil på.
Men Hitler er mer en flesk ,så slik har Per-Kristian Foss ikke bestått abstarksjons testen.
Ein annan som har gjort det same er Barak H. Obama. Han var senator i knappe to år før han kun konsentrerte seg om valkampen. Om ein føl ditt resonnement har han i likskap med Peter N. Myhre svikta sine velgarar. Men blir det ikkje heller omvendt? Med å bli valgt inn som president har han fått stor inflytelse på vegne av velgarane, og seg sjølv.
Eg forstår ikkje kva du vil fram til. For det fyrste vil dei som har vald Myhre til byråd tene meir på å ha han på stortinget enn som byråd. Då får dei større gjennomslag for den politikken dei vil ha fram. Det er vel det du etterlyser? For det andre har han vore byråd i over tre år, og ville ikkje gått ifrå jobben om dei hadde stor bruk for han, noko dei avviser når dei seier at det skal gå veldig bra no som Sylvi Listhaug er tilbake frå permisjon og Jøran Kallmyr, som har vore vikar for ho, går over til vikar for Myhre. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6496353) For det tredje vil eg ikkje tru velgarane taper på at ein annan frå FrP tek over som byråd etter Myhre, særleg på grunnlag av Lae sitt gode skussmål.
Og ein siste ting: det er ikkje rart at mange frå venstresida reagerer slik på dette for for dei er altruismen eit ideal, medan egoismen er eit ideal for dei i FrP. For å klargjere ei mogeleg misforståing presiserer eg at eg meiner altruisme og egoisme i betydningen dei har om ein tenkjer seg om; Å utslette seg sjølv for å hjelpe andre (=altruisme), og å hjelpe seg sjølv medan ein hjelper andre (egoisme). Det som ligg i omgrepet egosentrisme er ofte det som ved ein feiltakelse vert lagt inn i omgrepet egoisme.
Interesante kommentarer dette her. Jeg syntes bare heile saken var underfundig. Myhre (og Obama) trakk seg fra en stilling for å få muligheten til å få en høyere politisk posisjon. En posisjon som rett nok var mer usikker for Obama enn for Myhre. Jeg syntes vel bare at man skal fullføre de vervene man har begynt på, enten man er president eller lokalpolitiker. Jeg har ikke noe i mot at Myhre stiller til stortingsvalg, men jeg syntes som sagt at politikere skal fullføre andre verv også. At realiteten er en annen, at valgkamp er blitt en heltidsjobb, er en annen sak.
Som du sjølv skriv så har ikkje det med valkamp som heiltidsjobb noko med saken å gjere, heller ikkje om det var meir usikkert for Obama eller ikkje.
Eg forstår endå ikkje kva du vil fram til… Det er jo ikkje uvanleg at ein byter byråder innimellom. Byrådsmodellen i Oslo byggjer på parlamentarismemodellen ein mellom anna har i Stortinget. Ein kan sjå mange dømer på at statsråder har vorte bytta ut dersom ein meiner det er betre at nokon andre overtar posisjonen (sjå t.d. avgangen til Åslaug Haga i 2008). Myhre seier jo sjølv at det hadde vore mogeleg å ha begge jobbane, men at det hadde vorte mykje. Då passar vel Jøran Kallmyr betre til jobben no? Då får begge konsentrert seg om kun ein jobb = betre for velgjarane. Vil du fram til at ein som har fått eit verv skal fullføre det uansett forhold, eller fordømmast om han ikkje gjer det? Då vert det ganske mange me må fordømme.
Det er vel eit prinsipp me snakkar om? Meinar du at det er sympati/antipati me skal dømme etter? Er det ikkje betre å sjå på om det virkar eller ikkje?
Nå skjønner jeg ikke heilt hva du vil fram til heller. Jeg reagerte på saken fordi han trekker seg for å drive valgkamp. Jeg syntes det er synd at kampen om velgerne er blitt så hard at det blir for mye jobb å drive valgkamp og ha politiske verv samtidig. Jeg mente ikke å sette likhetstegn mellom denne saken og andre politikere som trekker seg fordi de har gjort en dårlig jobb, eller mener det er på tide å trekke seg tilbake.
Det er jo synd hvis valgkampen er blitt så krevende i Norge at politikerne ikke kan utføre sine verv samtidig. Jeg mener altså at han burde prioritert bystyret framfor valgkamp. Gjennomføring av valgløfter framfor å smi nye om du vil…
Eg prøver å presisere det du skriv, og å forstå om du vil fram til at det er på grunnlag av antipati/sympati ein skal dømme om nokon handlar riktig eller galt, og ikkje på grunnlag av kva som virkar eller ikkje.
Eit lite resonnement: Myhre har vorte satt på lista for stortingsvalet hausten 2009 fordi han er ein erfaren politikar, og det er sjølvsagt at dei vel politikarar med erfaring til å stå på lista. Og politikarar med erfaring er ofte inne i politiske verv frå før av. Myhre vil ikkje la det gå ut over velgarane sine at han skal være med på valkamp, difor trekk han seg, og om han får tid nok til valkampen og vinn vil jo det tene velgarane stort!
Det eg vil fram til er at du med å seie; (1) at du reagerer på at Myhre trekk seg for å drive valkamp, og (2) at du ikkje set likhetsteikn mellom denne saka og andre politikarar som trekk seg fordi dei har gjort ein dårleg jobb, eller meinar det er på tide å trekke seg tilbake, og (3) at politikarar (president eller lokalpolitiker) bør gjennomføre si politikarplikt før dei tar fatt på nye oppgåver. Så seier du at politikarar kan trekke seg frå eit verv i nokre tilfeller, men ikkje i andre (t.d. ikkje om dei vil ha ei betre stilling). Altså, det eg meiner du seier er at ein ikkje bør gjere noko for eiga vinning (som og kan hjelpe velgjarane), men at ein bør offre seg sjølv (egoisme/altruisme).
Og til det du seier om at kampen om velgjarane har vorte så hard at det vert for mykje jobb å drive valkamp og ha politiske verv samtidig, så har den vel alltid vore det? Det er vel ikkje noko som har kome dei siste fire åra? Svikter han eller gjer han ein endå betre jobb? Det burde vel være like akseptert å trekke seg når ein vil gjere ein betre jobb som når ein gjer ein dårleg jobb?
Ok, en saksopplysning først, Myhre har vært byråd for samferdsel lenge, helt siden 2003 faktisk, men jeg mener ikke det endrer situasjonen stort, all den tid hans erfaing og dyktighet ikke har vært sakens kjerne for meg. Om andre FrPere kan fylle hans plass er for meg egentlig ikke poenget. Jeg mener fremdeles han burde prioritert nåværene verv, i kombinasjon med valgkamp.
“Altså, det eg meiner du seier er at ein ikkje bør gjere noko for eiga vinning (som og kan hjelpe velgjarane), men at ein bør offre seg sjølv (egoisme/altruisme).” Nei, det sier jeg ikke. Jeg skrev i det første innlegget at; “Tyder ikke dette på at det viktigste for Myhre ikke er folk flest, men egen vinning?”. Det er ikke det samme som at jeg mener at man bør offre seg selv for å hjelpe velgerne. Jeg håper han gjør det av egoistiske motiv, og ikke egosentriske, all den tid jeg mener man som politiker bør ha et ønske om å gjøre samfunnet bedre for andre. Men hans motiver kan jeg strengt tatt ikke si noe sikkert om, det kan kun Myhre selv.
Angående sympati/antipati, så ja, jeg mener man skal kunne si seg uenig i en handling på grunnlag av egen oppfatning av rett og galt. Jeg skrev det første innlegget på grunnlag av Myhres handling; han trakk seg for å drive valgkamp. Det er den handlingen jeg reagerte på. Innlegget var ment som en litt spissformulert påpeking av en handling jeg fant underlig.
Mener du forresten at man skal dømme etter hva som virker, eller ikke virker? Mener du med andre ord at middelet rettferdiggjør målet? Er i såfall den logikken allmenngyldig? (Bør slike ting være allmenngyldige forresten? Det er du som studerer filosofi. Kan du opplyse meg?)
Leste forresten denne artikkelen på nrk i dag. Der spekuleres det om Myhre trakk seg for å unngå mistillitsforslag på grunn av håndteringen av Flexus- systemet. “Mange i opposisjonen synes forklaringen skurrer all den tid Myhre gikk rett over i et nytt heltidsverv på rådhuset. Men Myhre avviser at han trakk seg for å komme en mulig mistillit i forkjøpet.” Det blir jo bare spekualsjoner fra oposisjonens side, men det som er et faktum er at Myrhe gikk over i en ny heltidsstilling. Spørsmålet er da eventuelt hvor mye mindre krevende stilling han har gått over i…..
Skjønner du mer hva jeg mener nå?
Ein kort og svært(!) forsinka kommentar.
Det er ein del eg ikkje har forstått, synes argumentasjonen din sprikar, men la meg svara på det du spør meg om. (Forstod forresten ikkje kva du meinte med allmenngyldig.)
Ja, eg meiner at ein skal dømme etter kva som virkar/ikkje virkar. Men det er ikkje det same som å meine at målet rettferdiggjør middelet. (Du hadde skrive det omvendt, men fekk ikkje noko meining ut av det, så reknar med du meinte det slik). Om målet rettferdiggjør middelet, så blir ein vurdert utifrå antipati/sympati. Då ser ein på kva som blir sagt (= kva som er målet) - ikkje på kva som blir gjort.
Eg kan trekke fram eit eksempel for å skildre kva eg meiner: Bob Geldof arrangerte i 1985 Live Aid. Engasjementet var stort, men til kva nytte? ”Flodbølgen av penger og materiell som fulgte, bidro, ifølge journalisten David Rieff, til å holde Mengistus regime ved makten og understøttet en av de verste tvungne folkevandringene i moderne historie. Etiopia manglet aldri mat, var Rieffs konklusjon.”
Likevel har Geldof sagt at ”Noe må gjøres, ‘selv om det ikke virker.’”. Her kan me velge å dømme han på grunnlag av antipati/sympati (han prøvde jo berre å hjelpe…); eller på grunnlag av kva som virkar (kva resultatet vart).
Ser ein på resultatet, som eg meiner ein alltid bør gjere, var han årsak til ei tvungen folkevandring. Så istadenfor å hylle han, burde han stillast for folkeretten i Strasbourg (Jan-Ove Tuv).
(Sitata kjem frå artikkelen ”God vilje er ikke nok” av Asle Toje: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2710320.ece)
Det handlar om å sjå på realpolitikken! Eit godt intervju som kan utdjupa dette er: http://www.salon.com/news/feature/2008/01/11/goldberg/index.html.
Jeg mente å skrive at middelet rettferdiggjør målet, en tvist på den vanlige ordtaket. Altså; Man skal dømme etter om noe virker (middelet) og ikke om man er enig/uenig i målet. Slik jeg har forstått deg før det siste innlegget så virker det som om man skal dømme ut fra hva som virker eller ikke virker for å oppnå protagonistens mål, uavhengig av om målet er “godt” eller ikke. Men jeg forstår din mening bedre etter det siste innlegget, man dømmer uansett ut fra en oppfatning av hva man oppfatter som rett og galt. Riktig?
Leave a Reply